Blog Image

abboblogg

Om bloggen

Her står det litt av hvert etter hvert. Lite personlig, for den som måtte lete etter slikt. Om denslags kommer, så les det med en stor klype salt. Jeg er profesjonell løgner, tross alt.

Når noen ikke helt forstår konseptet…

kultur Posted on Mon, March 14, 2011 10:21:38

Man skal virkelig være uhyre forsiktig med å dømme noe
menneske på grunnlag av hva de viser frem for offentligheten. For så vidt skal
man være uhyre forsiktig med å dømme andre mennesker i det hele tatt, men særlig på grunnlag av deres offentlige
jeg. Selv om grensene mellom det offentlige og det private viskes ut i
fortvilende grad for hver dag som går, er det fortsatt forskjell på det som er
et helt menneske og det som kommer frem i et TV-program, en avis eller for den
slags skyld på en facebook-side (med mulig forbehold for det siste, facebook
får jeg panikk av hver gang min bedre halvdel viser meg noe der, og min
kunnskapsvegring mht akkurat det fenomenet er påtakelig).

Det kan således godt tenkes at Torgrim Eggen er en høflig
mann. Det kan tenkes at han er både snill, generøs og vennlig. Det kan utmerket
godt være slik at Torgrim Eggen er verdens hyggeligste gjest, en snill og
omtenksom middagsvert og en leken fyr som ikke tar uhøytidelig konkurranse på
samme måten som femåringer en omgang Ludo (for dem som ikke har spilt Ludo med
femåringer – fortsett med det).

Alt dette kan godt være sant. Men det så sannelig ikke slik
ut etter forrige ukes omgang med TV-Norges Firestjerners
middag
.

Firestjerners middag
er et småartig konsept. Fire personer møtes hos hverandre etter tur, og skal
lage en treretter med et kulturelt innslag attåt. Deltakerne skal så gi
terningkast for maten, samt for kveldens stemning som helhet. For husets
åtteåring har programmet blitt en höydare av en belønning som etter særlig
prisverdig oppførsel inntas ferdig stelt, i pysjen, post-lekser-og-aftensmat og
med svære øyne. Ungen er langt mer interessert i matlaging enn i kjendiser, og
er spesielt glad i kokken Ole Martins korrigerende, små kommentarer til de mer
eller mindre glade amatører.

Men altså: forrige uke. TV-Norge hadde maktet å toppe laget
(ellers kan det for så vidt dukke opp deltakere jeg knapt har hørt om, men
samma det!) . Anne B. Ragde, Unni Lindell og Per Christian Ellefsen hadde sagt
ja til å være med i ett og samme program, hvilket gjør omgangen til den klart
tyngste mht til kjendisfaktor hittil. Fjerdemann var forfatteren Torgrim Eggen.

Ragde, Lindell og Ellefsen gjorde som de fleste. De
underbygget sitt offentlige jeg både i adferd, interaksjon og ved grytene. Lindell
vimset rundt og koketterte med sine manglende ferdigheter på kjøkkenet, jukset
og løy seg glatt bort fra at
kikertpureen egentlig kom fra Fjordland, og oppførte seg ellers høflig mot
alle. Ragde var raus og røykende, drikkende og blid. Ellefsen så for meg ut til
å være en meget habil kokk, noe som for så vidt stemmer med hans CV, uten at
han på noen måte gjorde et nummer av det. Han var beskjeden og dannet og kunne
by på ukas flotteste kulturinnslag.

So far, so very good. Åtteåringen, som for en gangs skyld
kjente en av deltakerne, fikk luksusen av å se hvert eneste program. Det skulle
hun aldri fått lov til.

Torgrim Eggen i konkurransemodus bør barn definitivt skånes
for. Det ble umiddelbart klart at han som eneste deltaker virkelig ville vinne. Vinne! Torgrim Eggen, som
så vidt vites i hovedsak lever av matkultur – som skribent, som
restaurantkritiker og dessuten som opplest og vedtatt gourmand og gourmet – så
det åpenbart som sin hovedoppgave den uka å slå Unni Lindell, Anne B. Ragde og
Per Christian Ellefsen i matlaging! Det er som om Maria Arredondo (for øvrig
deltaker et par uker tidligere) skulle ha konkurrert med de ovennevnte i sang
og satt livet inn på å gruse dem. Det er – i all beskjedenhet – som om jeg
skulle stilt opp mot Unni Lindell i en konkurranse om hvem som er feitest og
tatt det så alvorlig at jeg storåt hele uka.

Temmelig unødvendig, altså. Og hadde det nå bare vært slik
at Eggen lagde maten sin, beviste sin suverenitet og gikk av med en velfortjent
seier, ville alt vært greit. I stedet fikk vi se de mest surmagede kommentarer
fra hans side, til maten, til vinen, til det meste, ledsaget av himlende øyne
og megetsigende hånflir over de andres forsøk uti kokekunsten, selvsagt
etterfulgt av elendige terningkast. Allerede i første program begynte husets åtteåring
å rynke på nesen. Vi voksne med.

Det verste var likevel den rene uhøfligheten. Den
gjennomførte uhøfligheten. Et par eksempler: Da Eggen ble spurt om hvordan han
trodde Ellefsens hjem ville fortone seg, flirte han og lirte av seg: Tror nok ikke det er så mange nakne damer på
veggene der, akkurat…
I hjemmet Ellefsen deler med sin kvinne var det
faktisk mange nakne damer på veggene, fin kunst etter det jeg kunne oppfatte,
men poenget ligger selvsagt ikke der. Selv åtteåringen forsto nemlig poenget.

Og verre skulle det bli. Ikke bare én gang, men to ganger
måtte Torgrim Eggen gjøre det fnisende, halvt hviskende klart at han fant det
ellefsenske hjemmet småborgerlig og ”stuffy”. Stygt, rett og slett.

Både der jeg kommer fra og der jeg nå er regnes det som
uhørt å kritisere et hjem der man er invitert som gjest. Selv når det inngår i
en uhøytidelig konkurranse på TV. Særlig når det inngår i en uhøytidelig
konkurranse på TV. Særlig da.

Men han vant, Torgrim Eggen. Konkurransen, altså.

Bare den.



Japan; et bilde

personlig Posted on Mon, March 14, 2011 10:18:45

Mye er sagt og svært mye kommer til å bli sagt om den totale katastrofen Japan er inne i. De siste døgnene har inntrykkene blitt stadig sterkere. Det mest talende bildet til nå er imidlertid det som topper denne artikkelen.

http://www.dagbladet.no/2011/03/14/nyheter/utenriks/japan/jordskjelv/15801435/

Jeg tror knapt et bilde har gjort sterkere inntrykk på meg siden jeg var ungdom og det fortsatt var krig i Vietnam.